I barnehagen vår har vi en super tradisjon. Han heter Daniel Delegris.

Delegrisen er med oss gjennom hele året, og barn, foreldre, personalet og kirkegjengere putter penger på ham. Han er med på julespill og foreldrekafe. Og i kirka på familiemesse med menighetsbarnehagen. Vi har en skattejaktadventskalender med fokus på å dele med andre. Hver dag trekkes en gåte, som leder barna til penger. Disse pengene legges på Daniel Delegris, og sendes videre til barn som trenger det mer enn oss. Etterhvert har barna i barnehagen fått et godt og sterkt forhold til delegrisen. Og alle vet godt hvem han er :)

SLAKTEDIKT Anno 2006 (med lykkelig slutt!)
Plutselig var dagen der,
for Daniel, stakkars, var enden nær.
Slaktemesteren var forsiktig:
”Så får ingen traumer, for det er jo viktig.”

Skulle vi åpne med øks eller spett,
eller satse på list og alminnelig vett?
Ville vi spare på grisens fasade,
slik at han kunne fortsatt sprade?

Med list og lempe og kjøkkenkniv,
ble pengene hentet fra grisens liv.
(Det ble verken hyl eller skrik eller gørr,
og ingen ble redde, bare spør…)

Magens innhold ble observert,
nøye telt opp, og fotografert.
Det ble riktignok nokså mye å gjøre,
for inni grisen var det: Totusenfirehundreogåttini kroner og femti øre.

------------

I januar 2008 ble det også slakting av en velfødd delegris,
og som året før ble det utført på forsiktig ristevis.
Vi telte penger, og nå skal du høre,
også i år ble det noe med femti øre.

Nærmere bestemt ble det
3469,50
Alt ble sendt til SOS-Barnebyen i Beau Bassin på Mauritius, hvor barnehagen har fadderbarn.

Like etter pengene var sendt tok Daniel Delegris et svalestup ned fra reolen han står på. Det gikk ikke så bra, og vi innså etter litt at vi måtte fram med ballong, avispapir, mel og vann. Den nye Daniel Delegris så dagens lys i september 2008.

-----------

Barnehageåret 2008/2009 ble det satt ny innsamlingsrekord, og SOS-Barnebyer har mottatt:
5281,50 Helt fantastisk :)
Tross en stor grad av medieskyhet har Daniel Delegris havnet på SOS-Barnebyers side. Han rødmer kraftig, og uttaler følgende: ”Nøff". Han er ikke spesielt takknemlig for denne typen eksponering. Men han har slått seg til ro med at det tjener en god sak. I tillegg tror han at han på sikt kan venne seg til stjernestatusen.Styreren på sin side synes det er stor stas :)

------------

Slaktedikt anno 2010

Tenk dere, så var det nytt år igjen,

og slakting av grisen vår, smått om senn.

I hele to tusen og ni har han fulgt godt med,

fra hylleplass, uten å falle ned.

(Det skjedde et år, at han falt med et brak,

men erstattergrisen ble lagd i en fart. Knallrosa, helt uten bart.)

Daniel Delegris, som er skapt for å dele,

vi gir av vår rikdom, og det med glede.

For vi har jo allting, av mat og av penger,

kan gi bort litt til andre som trenger,

både et hus og et hjem og mat,

grisen er både nyttig og smart.

I år har vi nådd et rekordstort mål,

og grisen som ikke har magemål,

Har snafset i seg sedler og mynter,

alt mens han koser seg, slafser og grynter.

Hans kjempemage har blitt god og full,

av kroner sekstusentrehundreogsekstiåtte komma null.

---------------

Daniel Delegris er slaktet på nytt (2011)

Å putte penger på sin gris til egen bruk og nytte,

kan være både fint og flott og brukes på fin hytte.

Men Daniel er Delegris og sparegris på delevis,

så det er uten særlig tvil en stor forskjell på gris.

Barnehagens delegris har motsatt tankesett,

selvfølgelig vil grisen samle penger og bli mett,

ikke for å bruke dem til mat og hus og bil,

(Delegriser kjører for øvrig bil som svin….)

men gi dem til SOS-Barnebyer med et delegris-smil.

I år ble det seint på våren før vi sjekket,

men grisen var tung og magen spekket.

Med lokalbedøvelse og kjøkkenkniv laget vi et større hull,

og delegaven ble firetusenåttehundreogsyttiåtte komma null.

------------------------------------

SLAKTEDIKT 2011/12

Oi, oi, i  år var vi trege, du,

Men grisen er nå slaktet. JUHUU!

Delegrisen har stått muse-og grisestille,

Og latt som ingenting, lavt på sin hylle.

Han hadde gått på en sprekk,

Magen var svær som en pengesekk,

Vi hentet kniv og sag og saks,

Og grisen besvimte, straks.

Vi laget hullet på ryggen stort,

Og ristet løs med overmot

Ut av grisens kjempemage, med klirr og grynt,

Dalte det det sedler og mynt.

Når magen var tom som en tom grisemage

(faktisk helt uten at vi trengte å sage)

Kom tellekorpset, med papir og penn,

Og telte kroner i vel stor fleng.

Nå er magen tom som et kjempetomt hull,

På bordet lå, i kroner: Tretusenåttehundreogfemtiseks komma null.

Vi la til en godt forsinket julegave, til personalet,

Og nådde til firetusenåttehundreogfemtisekstallet.

 

Vi har sendt pengene av gårde til Sos-Barnebyer. Tusen takk og værsågod :)

 

----------------------------------------

 

SLAKTEDIKT - høst 2016

Når det gjelder å spare i delegris,

har vi nå satt rekord i massevis,

for delegrisen har stått så stille,

at vi nesten har glemt ham og det er både bra og ille,

ille, fordi vi har latt grisen vente,

bra, fordi det blir mer penger å hente.

Nå er det i alle fall gjort, 

og utbyttet ble kjempestort,

for ut av delegrisens delegrismage,

uten å knuse og uten å sage,

kom sedler og mynter i fleng,

først telt opp av en super tellegjeng,

og så telt av bankens  maskin,

og summen må vi si ble stor og fin:

Hele femtusentrehundreogtrettini blanke penger,

som ikke er til oss, men til noen som trenger,

Sos-barnebyer får alt sammen og bruker dem godt,

å gi er supert og flott!

 

En gave fra barn i Bodø til barn i Bo!